Hva er egentlig Open Source / åpen kildekode?

 Open Source, eller åpen kildekode på norsk, er en av de største endringene innen programvareutvikling de siste årene.  Men mange er usikre på hva åpen kildekode egentlig er, og hvilken betydning det har for valg av systemer og leverandører. Vi har derfor samlet en del  spørsmål og svar om åpen kildekode i denne artikkelen.

- Hva er egentlig  Open Source / åpen kildekode?

- Hva er forskjellen på åpen kildekode og lukket kildekode?

- Hva brukes åpen kildekode til?

- Hvem eier den åpne kildekoden?

- Hvorfor bruke åpen kildekode?

- Hva er forretningsmodellene bak åpen kildekode?

Åpen kildekode betyr at brukeren har tilgang til selve kildekoden i en programvare og kan endre denne, videredistribuere den med eller uten endringer, og lage nye programmer basert på hele eller deler av kildekoden.

Åpen kildekode er ikke nødvendigvis det samme som gratis.  Men når man evt kjøper programvaren har man tilgang til kildekoden for modifisering og videreutvikling. For eksempel er WordPress BÅDE gratis OG har åpen kildekode, mens MySQL (verdens mest brukte database) har en lisens, men har åpen kildekode.

Noen av de mest kjente programvarene som har åpen kildekode er:

- WordPress, Drupal og Joomla som alle er ulike publiseringssystemer

- Magento e-comerce  - Nettbutikkløsning som eies av eBay

- MySql – Verdens mest brukte database som eies av Oracle

- Linux – Operativsystem utviklet av finnen Torvald Linus

- Apache -Verdens mest brukte programvare for webservere

- PHP – Verden mest brukte programeringsspråk. (Facebook er bygget i PHP)

Det finnes mange flere programvarer og kodespråk med åpen kildekdoe, men vi har valgt å stoppe her.

Åpen kildekode vs lukket kildekode

Alternativet til programvare med åpen kildekode er propritær (produsenteid) programvare med lukket kildekode hvor kun produsenten har tilgang til koden og kan gjøre endringer (feks Mirosoft Word). Propritær programvare har ofte begrenset bruksrett og bruksretten kan endres eller opphøre. Leverandøreide (propritære) systemer taper tereng og systemer med åpen kildekode er nå markedsledende innen mange områder som databaser, serverdrift, publiseringssystemer etc.

 

Proprietær programvare (engelsk: proprietary software), som regel kalt «produsenteid programvare» på norsk, er programvare der opphavsretten brukes til å beskytte produsentens eierskap. I praksis beskyttes programvaren ved å begrense bruksretten til den. Typisk må brukeren godta en lisens (avtale) for å få lov til å bruke det. I motsetning til fri programvare, har man ikke lov til å undersøke eller endre programvaren, og kildekoden er hemmelig. I tillegg kan lisensen ha begrensninger som er ment å sikre produsentens salgsinntekter, som forbud mot videreformidling. I noen tilfeller har brukeren ingen rettigheter ut over å kjøre programmet på en bestemt datamaskin låst til et bestemt produkt.

Kilde: Wikipedia

Grunnen til at leverandøreide (propritære) systemer taper tereng mot systemer med åpen kildekode er todelt;

1. Når en teknologi blir moden kommer flere leverandører på banen, marginene blir lavere og gjør det vanskelig å leve på å selge teknologi alene. Når i tillegg programmvare med åpen kildekode ofte er gratis eller svært rimelig kommer man til ett punkt hvor propritær programvare med lukket kildekode ikke lenger er konkuranssedyktig. Uansett hva produsenten gjør vil produktet bli dyrere for brukeren i forhold til en programmvare med åpen kildekode.

Flere og flere produsenter av propritær programvare velger til å åpne sine kildekoder for å henge med i konkurransen. For eksempel har store bedrifter som Microsoft, IBM, Oracle blitt tvunget til å åpne kildekodene sine i ulike former de siste årene. De har imidlertid store problemer med å få utviklere til å strømme til sine løsninger fordi fortsatt er rammeverkene låst og utviklingen hemmet av produsentenes forretningsmessige hensyn og ønske om å kontrollere lisensene.

2. De fleste produsenter av propritære programvare med lukket kildekode har bare noen titalls, i beste fall noen hundre utviklere, som arbeider med utvikling av systemet. Programvare med åpen kildekode, som feks WordPress, Magento, Joomla og Durpal  har store “communities” med tusenvis av utviklere og selskaper som bidrar til utviklingen. Da sier det seg selv at propritære  systemer med lukket kildekode (som feks Episerver) får betydelig lavere utviklingstakt, og uviklingskostnadene blir veltet over på brukerne igjennom høye lisenser.

Hva brukes åpen kildekode til?

Programvare med åpen kildekode er i alle deler av bedriftens datasystemer. Feks innen publiseringsløsninger, serverdrift, applikasjonsutvikling og databaser. De fleste bedrifter bruker programvare med åpen kildekode, kanskje uten å være klar over det selv.

Hvem eier den åpne kildekoden?

Den som har  laget den orginale koden har Copyright/opphavsrett på denne selv om det i praksis begrenser seg til å bli nevnt i lisensvilkårene. Men ett viktig poeng er at ingen andre kan påberope seg opphavsrett til koden og lukke denne dersom den allerede er frigitt av opphavspersonen som åpen kildekode.

I praksis betyr dette at du som bruker har bruksrett på programvaren til evig tid (med mindre noe annet er spesifisert i lisensvilkårende).

Vær ops på at det finnes flere  ulike lisensmodeller som brukes til åpen source programmer. Den vanligste er GPL (General Public LIsence).

Den som vil fordype seg i dette kan finne en oversikt over de fleste lisensvariantene  her.

Hvorfor bruke åpen kildekode?

Vanligvis er det gratis eller svært rimelig å benytte programvare med åpen kildekode.  De fleste vil trenge hjelp til å drifte eller videreutvikle programvaren av en profesjonell leverandør som for eksempel Pingbull. Da betaler du for denne tjenesten, enten fastepris på ett definert prosjekt, eller løpende pr time. Velger du riktig leverandør med god erfaring vil uansett utvikling og drift av programvare med åpen kildekode normalt være betydelig rimeligere enn ved tilsvarende propritær programvare.

På programvare med åpen kildekode som brukes av mange (for eksempel WordPress og Magento), er det en hel rekke med gode leverandører på markedet som kan hjelpe deg med å drifte og videreutvikle programvaren. Og du kan bytte leverandør når du ønsker. Mao har du ingen uønsket leverandørbinding ved bruk av åpen kildekode, såfremt du ikke lar deg låse av langstiktige avtaler med en leverandør.

Ingen kan ta fra deg eller nekte å bruke en programvare med åpen kildekode. Dette er en interessant strategisk vurdering når du skal anskaffe ny programvare. Ved bruk av en propritær programvare med lukket kildekode er man 100% avhengig av produsenten og i de fleste tilfeller kan produsenten trekke tilbake lisensen / bruksretten uten forvarsel (!).

Med andre ord så er det mange grunnlegende og strategiske fordeler ved å bruke programvare med åpen kildekode, selvfølgelig under forutsetning av at den aktuelle programvaren dekker dine behov.

For oss i Pingbull som lever av å levere tjenester er det også mange fordeler med åpen kildekode. Den mest åpenbare er at vi selv har tilgang til å gå inn i kildekoden ved viderutvikling og ved evt feilsøking uten å være avhengig av en tredjpart. Da har vi bedre kontroll på utviklings og leveranseprosesene til våre kunder. Vi kan også enklere integrere ulike systemer og utvikle tilleggsløsninger ved behov. Vi er heller ikke bundet til en bestemt leverandør (feks Microsoft) som igjen ville påvirke hvilke løsninger som vi ville anbefale våre kunder. Vi anbefaler det som er best for kunden, da vi ikke er styrt leverandører med proritær programvare med lisenser og provisjonsordninger.

Hva er forretningsmodellene bak åpen kildekode?

Ved å lansere en gratis programvare med åpen kildekode kan man raskt bygge opp en stor brukermasse som produsentene så selger relaterte tjenester til. Grunnen til dette er at åpen kildekode er mye mer attraktiv for en bruker enn lukket kildekode. Når i tillegg prisen er lav eller gratis vil distribusjonen av denne type programvare gå mye raskere enn med propritær programvare med ulike betalingsmodeller og lisens.

Produsenten tjener ikke nødvendigvis penger direkte på selve programvaren, men indirekte på tilleggstjenestene. Tilsvarende foretningsmodell brukes både av Google, Facebook, og Linkedin. De tar ikke betalt av brukeren for å bruke selve programvaren (basistjenesten), men tjener pengene på oppsalg av tilleggsfunksjonalitet og/eller indirekte på annonsesalg. Denne forretningsmodellen kalles også for ” freemium“.

Ett annet eksempel er WordPress og Magento som tilbyr betalte tilleggstjenester. Det kan være drifting av selve hjemmesiden, tilleggsmoduler og utvidet funksjonalitet. Fordi det er så mange brukere på WordPress og Magento blir dette store inntekter.  Wordpress har 60 millioner brukere mens det nordiske publiseringsystemet EPIserver har 5 000 kunder. Med dette høye volumet blir det normalt betydelig billigere å kjøpe tilleggstjenester relatert til en programvare med åpen kildekode som brukes av mange kontra propritær programvare som brukes av relativt sett få kunder.

Kilder:

http://www.opensource.org/

http://www.gnu.org/

http://www.smashingmagazine.com/2010/03/24/a-short-guide-to-open-source-and-similar-licenses/

WordPress

http://www.conduct.no/confluence/display/WEB/Open+Source

Drupal

Wikipedia